Barans norskblogg

2010-03-14T13:12:00.000-07:00

1. Hvilken litterær skikkelse forestiller statuen på bildet?

Skikkelsen på statuen skal forestille Ann-Magritt fra Røros. Denne kvinnen er hovedpersonen i Johan Falkbergets verk Nattens brød som ble utgitt i 1940-1959). Hun blir fremstilt som utrolig sterk og modig i hans verk. Nattens brød handler i hovedsak om en ung jentes kamp og tro på kjærligheten. Det er en historisk roman som tar oss med tilbake til 1600-talets gruveeventyr. I sentrum står løsungen og malmkjøreren Ann-Magritt. Hun blir forelsket i den tyske gruveingeniøren Johannes. Hun har for mange blitt symbolet på kampen for rettferdighet og kjærlighet.

2. Forklar begrepet ”tradisjonalisme”.

Tradisjonalisme er viljen til å holde på det tradisjonalistiske i diktningen. André Bjerke var en tradisjonalist, noe Arnulf Øverland også var. Slike diktere var opptatte av å holde på konservative, gamle diktoppbygninger. Fast rim og rytme var et krav. Særlig Welhaven kritiserte Wergeland for hans frie diktning i romantikken på 1800-tallet. Det var også denne kulturen som ikke ønsket et visst brudd med tradisjonen. Den bryter ikke bevisst med de eksisterende uttrykksformene, men bygger videre på dem i motsetning til det moderne prosjektet/moderniteten.

3. Hva kjennetegner nyrealismen fra de første tiårene på 1900-tallet?

Det som kjennetegner nyrealismen på 1900-tallet er forfatternes ønske til å skildre mennesket og samfunnet sannverdig; i motsetning til den kritiske realismen på 1800-tallet, beskrives menneskets indre, istedenfor å være en representant. Her var man opptatt av å forklare mennesket, ikke dømme det. Et viktig tema var moralske valg i et samfunn i forandring. Dermed kan nyrealismen også kalles den etiske realismen. Forfatterne søkte til røttene deres; både historisk i tid, og på hjemstedet. Nyromantikken var dessuten en slags fusjon mellom realismen og romantikkens verdier i den forstand at ting slik som følelser, drøm, fantasi og menneske ble blandet sammen med fornuft, virkelighet, vitenskap og samfunn.

4. Presenter tre av forfatterne på side 157−163 og vis til tekster av dem i tekstsamlingen.

Knut Hamsun:

1859-1952 - Et stort dikterliv som endte tragisk

· (Kan kanskje ikke betraktes som nazistdikter m.t.p. verkene som ble utgitt før andre verdenskrig?)

· Fød ti Gudbrandsdalen

· Oppvokst på Hamarøy i Nordland

· Prøvde seg på mange jobber. Reiste til Amerika to ganger

· Nyskapende: Skildret verden gjennom et Jeg. (Sult). Han var en av de første til å gjøre dette

o Nyromantisk; får inn følelser og tanker ved "jeg"

· Fornyet språket i romanen ved sin prosalyrikk

· Vant stor berømmelse og fikk Nobelprisen i 1920 for Markens grøde.

· Sympatiserte med nazistene under andre verdenskrig

· Verk:

Sult (1890)

Victoria (1898)

Paa Gjengrodde Stier (1949)

Landstrykere (1927)

Sigrid Undset:

1882-1949 - "Menneskenes hjerter forandrer seg aldri"

· Født i Danmark

· Oppvokst i Kristiania

· Visste tidlig at hun ville bli dikter, men hadde dårlig økonomi

· Sendte tidlig romanmanuskripter til Gyldendal, men direktør Peter Nansen nøde seg ifølge litteraturhistorien med å svare; "Forsøk Dem ikke mer paa historiske romaner. Det kan De ikke."

· Skrev historiske romaner og samtidsromaner

· Morsrollen viktig både i virkeligheten og diktningen

· Var sterkt religiøs, og valgte Katolisismen i 1924

· Fikk Nobelsprisen i litteratur i 1928.

· Verk:

o Kristin Lavransdotter (triologi)

o Jenny (1911)

o Våren (1914)

Olav Duun:

1876-1939 - Sterke makter i naturen former menneskenes skjebne

· Oppvokst i Nord.Trøndelag

· Diktet fra hjemstedet sitt om bønder og fiskere

· Tema: skjulte makter i menneskesinnet kan bli til ondskap i trange miljøer

· En stor forteller og natur- og menneskeskildrer

· Baserte skriftspråket sitt på den lokale dialekten; noe som gjør verkene hans tungt å lese, særlig for Østlandsfolk.

· Allerede i Duuns levetid ble bøkene hans oversatt til ni språk. "Olav Duuns bøker er verdensbøker", skrev en tysk avis.

· Verk:

o Juvikfolket (6 bind)

o Medmenneske

o Ragnhild

o Siste leveåret

o Mennesket og maktene

5. Hvordan vil du plassere de tre forfatterne i forhold til det moderne prosjektet?

Knut Hamsun var en ganske konservativ forfatter, som var veldig opptatt av det gamle bondelivet. Han ønsket ikke å gå fremover, men å vende tilbake til tidligere tider da folk arbeidet flittigere. Han var en antimoderne forfatter. Selv om han før århundreskiftet var kjent for å skrive veldig moderne, med tanke på romanene Sult. Dette var da en av de første ”jeg”-romanene. Likevel begynte Hamsun, på 1900.tallet, å skrive på en mer tradisjonell, realistisk måte. Han mente at industrien og bysamfunnet hadde en negativ effekt på folket. Markens Grøde gikk ut på ur-bonden som bygger en stor gård ut av ingenting. På en måte kan man si at denne romanen kom innpå noe av det moderne prosjektet med tanke på fremskritt. For ur-bonden gjør faktisk fremskritt.

Sigrid Undset var ikke fullt så antimoderne som Hamsun var, men dog konservativ i forhold til religionen. Selv om hennes verk var moderne i den forstand at hun skrev om forbudt kjærlighet – en kvinne (Kristin Lavransdotter) som brøt mot datidens idealer når hun inngår et forhold med en mann som ikke familien har godkjent. Likevel endte alltid hennes verk med at religionen viste personene den rette vei.

Olav Duun var ganske konservativ når det gjaldt sitt forfatterskap. Han skrev for det meste om livet på bygdene, om bønder og fiskere, men også om dramatikk, skjebnen og lignende. Primært sett, vil vi plassere Duun til heimstaddikningen innen nyrealismen.

Rolf Jacobsen - "Landskap med gravemaskiner"

2010-01-31T16:33:00.000-08:00

Rolf Jacobsen ble født i 1907 og døde i 1994. Han var et av det århundres største norske lyrikere. Han regner som en av de foregangsskikkelsene innen den modernistiske lyrikken i Norge. Diktet ”Landskap med Gravemaskiner” ble gitt ut i samlingen Hemmelig liv, utgitt i 1954.

Gravemaskinene symboliserer den teknologiske utviklingen. Før krigen var folk vant til å leve i fattige kår, noe som bedret seg i etterkrigstiden – som var da dette diktet ble skrevet. I ”Landskap med gravemaskiner”, stiller Jacobsen imot den nye teknologien som ødelegger naturen.

Alle avsnittene handler om gravemaskiner, men et avsnitt skiller seg ut. Avsnittet ”For vadefugler. De altfor kloke pelikaner?” Trolig sammenligner dikteren pelikanene med disse menneskene som har tatt litt for mye i. Akkurat som pelikanene fyller opp nebbene sine med altfor mye mat, beskrives disse gravemaskinene som grådige pelikaner som venter på å fylle seg opp med alle blomstene og resten av landskapet. Her bruker Jacobsen besjeling for å gi gravemaskinene liv. Videre anvender han mange kalde ord når han skriver. Dette for å få fram hvor grusomt asfaltjungelen er; ”helvete”, ”asfalt”, ”kjeft” og ”lenker”. Han bruker også gjentagelse, for å forsterke hva han mener. ”De spiser av skogene mine” og ”spiste av skogene mine”.

Diktet har et vendepunkt. Etter pelikanenes avsnitt, kommer det fram at gravemaskinene har lenker. ”Struper, stemmebånd og uten å klage”. Her peker han på at det ikke er gravemaskinene som bestemmer selv at de skal drepe naturen. Gravemaskinene er ikke levende, de er uten øyner. De har ikke noe de skulle ha sagt. Med andre ord må det være noen andre som styrer disse ikke-levende robotene. Alle hintene peker tilbake menneskene som ødelegger den vakre naturen.

Rolf Jacobsen bruker sterke kontraster mellom 2 forskjellige verdener. På den ene siden skinner sola og det blomstrer blåklokker. På den andre siden har gresset blitt til asfalt, det er fult av eksosskyer og solen er erstattet med kalde gatelys. På den ene siden virker det veldig harmonisk, duften av blomstene kan kjennes, mens på den andre er det mørkt og svart.

Diktet er skrevet helt uten rim, noe som kjennetegner en modernistisk talerytme.

Dette diktet er skrevet i 1950- årene hvor mennesker ble svært opptatt av materiell velstand. Sannsynligvis skrev Jacobsen dette diktet for å minne menneskene på at man må ta til takke med det man har. Det er ikke alltid riktig å gripe inn og endre naturen. Han ville trolig advare mot at det ikke vil være nor grønt igjen hvis denne utviklingen skulle fortsette.

Språkhistorie (ca. 1800 til idag)

2009-11-16T04:41:00.000-08:00

1) Sammenhenger mellom språk og nasjonsbygging:

Når den norske grunnloven ble til, var Norge for første gang på lenge et eget, selvstendig rike. På denne tiden mente de intellektuelle i Europa at en nasjons største kjennetegn er språket. Dersom man ønsket å bygge opp sin egen nasjon, kunne ikke språkoppbygging utelates. Dette var dessuten noen av nasjonalromantikkens hovedidealer. Videre var det folke- og folkekulturensom var nasjonens kjerne – ikke overklassen.

2) 2) Hvordan romantikken som åndsretning var utgangspunkt og drivkraften for språkdebatten:

Grunnloven bidro til å styrke nasjonalfølelsen og behov for eget språk. Språk og litteratur var preget av nasjonsbygging og egen stat. Fikk etter hvert landsmål og ”den dannede dagligtale”. Romantikken kan både sees på som en reaksjon på opplysningstiden, men også som en tilbakkevenning på holdningen gjennom kunst og lignende. Kjennetegn; gammel storhet. Så på gamle tide , hva som var bra, og ble inspirert av det. Det gamle og opprinnelige eller naturen var ”det ekte”. Noen varianter som var mer ekte og naturlige enn andre. Språket en organisme eller plante som skulle vokse videre uforstyrret. Et annet aspekt; vektleggingen av følelser, ting må harmonere med følelser. Esteikk, natur, barn, fjell – alt som ikke var menneskeskapt. Noen sentrale personer var Wergeland, Welhaven, Aasen, Munch, Hielm, Daae og Knudsen.

3) 3) Morsmålets ”besteforeldre” og hvilket språksyn de stod for. En sentral dikter som støttet hver av dem, og hvordan:

Henrik Wergeland (ivrig for fornorsking) og Johann Sebastian Welhaven var morsmålets besteforeldre. Wergeland var ivrig for fornorsking, og mente man ikke måtte anvende dansk når det ikke føltes naturlig. Welhaven ønsket i motsetning åta vare på forbindelsen til Danmark, og ikke fornorske så mye at man ikke kunne forstå hverandre like godt.

4) Hvordan Asbjørnsen og Moe har utviklet det norske bokmålet:

Asbjørnsen og Moe sies å være den største drivkraften eller påvirkningen mot det norske bokmål (i hvert fall en del av den) i den perioden. Da de vandret rundt om i Norge på jakt etter eventyr og gamle historier møtte de språkbarrierer. Skriftspråket var på den tiden dansk, og siden bygdedmålet og skrftspråket hadde et så stort sprik (dessuten snakket man annerledes i byene enn i bygdene også), var det vanskelig for Asbjørnsen og Moe å forstå hva som ble sagt. De søkte en slags ”gyllen mellomvei”, i og med at de i største grad anvendte danske ord, men også trakk inn en del fornorskede ord som de kursiverte. Dette falt i god smak hos folket, og motiverte i en viss grad folket til å lære seg et mer norsk språk.

5) 5) Hva som er spesielt norsk eller muntlig uttrykksmåte i kursiverte ord og uttrykk i denne teksten:

Den hvide hesten til Paal Sandungen – I dansk brukte man ikke dobbel eiendomspronomen, noe som kjennetegner norsk, og skiller det ut fra de andre skandinaviske språk.

Kjæledyret sit – Kjæledyr var ikke et dansk ord, dessuten møter vi igjen denne doble eiendomspronomen.

Tjenestejente – Tjenestejente var dessuten også et norsk ord, ”jente” eksisterte ikke i det danske språk. Man ville heller sagt ”pige”.

Huldren -

Jorden sin – Igjen en dobbel bøyning. I dansk kunne det holdt å si ”Sin jord”.

Et annet særnorsk trekk er dessuten etterstillelse av pronomen i eiendomsledd: ikke "sin hvite hest", men "den hvite hesten sin".

6) 6) Knud Knudsen og hans språksyn. Hvilke diktere støttet fornorskingen?:

Knud Knudsen mente det var usannsynlig at det norske folk skulle ”kaste” fra seg sine gamle talemåter og ta i bruk et nytt, konstruert skrift- og talespråk. Selv om han aldri skapte et eget skriftspråk, var hans innstats stor. Han jobbet som pedagog, og holdt seg for seg selv når det gjaldt språkdebatten; der tok Bjørnstjerne Bjørnson overhånd. Knudsen mente dessuten at dersom man ønsket en utvikling av språket, så måtte dette skje gradvis, noe som illustreres av sitatet; ”gradvishetens vei, ikke bråhastens vei”, bygge på den norske uttalen av dansk, såkalt ”dannet dagligtale”. Siden dette var knyttet til en avgrenset sosial gruppe, dempet han dette ved å kalle det ”den landsgyldige norske uttale”. Videre baserte Knudsens taktikker seg på forandringer – sakte men sikkert. For eksempel – til manges frustrasjon på den tiden – viste han i 1850 et teaterstykke der man anvendte fornorskede ord som ”mat, tap og sak”, istedenfor ”mad, tab og sag”. Han ble, i motsetning til Aasen, ikke tatt godt imot. Wergeland var for fornorskingen, Bjørnstjerne Bjørnson spilte også på Knudsens side av banen.

7) 7) Ivar Aasen og hans språksyn. Hvilke diktere tok i bruk Landsmålet?:

Ivar Aasen ønsket ikke å fremheve noen av Norges mange dialekter da han skulle konstruere et nytt, helnorsk skriftspråk. Mellom 1842 og 1847 reiste Aasen rundt i hele landet, og lette etter bygdemålene. Bymålet ignorerte han, fordi han mente at det hadde for mange likheter med dansk. Han ga ut to bøker; Det norske Folkesprogs Gammatikk (1848), og Ordbøg over det norske Folkesprog (1850).

8) 8) Forklar Knudens slagord; ”Gradvishetens vei, ikke bråhastens vei”:

Knudsen mente med dette at dersom man ønsket en forandring, så måtte man sørge for at denne forandringen skjedde sakte, slik at folk fikk tid til å fordøye dette. Som med alle mennesker, krever forandringer tid, og avvenning av gamle vaner. Dersom en forandring blir presset på brått, vil den ikke bli tatt godt imot, folk vil logisk sett bli frustrerte og bryte med den.

9) 9) Rettskrivningsmøtet i Stockholm i 1869. Bakgrunn, deltagere og resultat:

Rettskrivningsmøtet i Stockholm var høydepunktet i den språklige skandinavismen (stod for å minke avstanden i skrivemåten mellom dansk og svensk). Både Knudsen, Ibsen og Bjørnson var ivrige skandinavister, der to førstnevnte var norske representanter. Her var det gjort fremlegg om flere reformer som senere i stor del har vært gjennomført i alle de skandinaviske språkene: latin istedenfor gotiske bokstaver, små bokstaver i substantiv og innføring av bokstaven å istedenfor aa. På dette planet var svensk forbildet. Senere brukte *Ibsen den ”skandinaviske” rettskrivningen som et resultat av Stockholmsmøtet.

10) Jamnstillingsvedtaket i 1885:

Jamnstillingsvedtaket i 1885, vedtatt i Stortinget, gikk primært sett ut på at landsmålet skulle likestilles med norsk-dansken. Dermed kunne man velge hvilket språk man ønsket å benytte seg av.

11) 11) ”Undervisningen i Almueskolen saavidt mulig skulle meddeles paa Børnenes eget talesprog”. Grunner til dette:

Utsagnet sier i bunn og grunn at det ikke lengre var påtvunget å snakke bokspråket for elever i den norske skolen (1878). Nå skulle pedagogene tvert imot bruke elevenes egne dialekter i undervisningen. Man innså nå det at Norge var sin egen stat. En stats største kjennetegn var språket (som nevnt i spørsmål 1). Ergo; dersom Norge virkelig skulle oppfattes som en stat, måtte man jo kunne ha sitt eget språk. Ved å frata elevene retten til å snakke i sine egne talemål, fratok man dem det norske. Og tross alt skulle man jo fremme alt som var norsk, dersom man ser det fra et nasjonalromantisk standpunkt.

Bloggoppgaver - Henrik Ibsen

2009-11-02T15:51:00.000-08:00

Henrik Ibsen var en norsk forfatter og dramatiker av stor nasjonal og internasjonal betydning. Han ble født den 20. mars 1828 i Skien, og døde den 23. mai 1906 i Kristiania. Ofte er Ibsen omtalt som faren til det moderne drama, og har inspirert en rekke forfattere som Oscar Wilde og James Joyce. Han er kjent for storverk som Peer Gynt, Kejser og Galilæer og Gengangere. Ibsen antas å være den nest mest spilte dramatikeren i verden, etter William Shakespeare. Han er en av ”de 4 store” sammen med Kielland, Bjørnson, og Lie. Henrik Ibsen plasseres innenfor den kritiske realismen i litteraturhistorien. http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Ibsen

http://www.snl.no/Henrik_Ibsen

2) Henrik Ibsens forfatterskap kan deles inn i fire deler:

Til å begynne med, var Ibsen først og fremst en poet. Inspirert av nasjonalromantikken, ble verkene hans fra ca. 1850-1863 tydelig preget av dette. Noen av dramaene som kan bli plassert i nasjonalromantikken er: Catilina (1850), Olaf Liljekrans (1857), Fru Inger til Østeraad (1857), Hærmændene paa Helgeland (1858), Kjærlighedens Komedie (1862)

I 1863 og årene etter, oppholdt Ibsen seg i Tyskland og Italia. Etter flyttingen, begynte Ibsen med sin nye fase innen litteraturen. Hans nye verk var opprør mot gamle og nasjonalromantiske tanker. Fasen strekker seg fra 1864-1878, og verkene: Kongs-Emnerne (1864), Brand (1866), Peer Gynt (1867), De unges Forbund (1869), Digte (187) og Kejser og Galilæer (1873) omtales som idé dramaer. Slik Ibsen påpekte det, var det lettere å se hjemlandet fra avsand; slik kunne han lettere gripe fatt i problemer i samfunnet, og skrive om dem.

Etter det moderne gjennombrudd, kom Ibsens skuespill til å bli realistiske samtidsdramaer. Samfundets støtter (1877), Et dukkehjem (1879), Gengangere (1881), En folkefiende (1882) var noen av dramaene Ibsen skrev mellom 1879-1884. Kjennetegn ved disse var at samfunnsproblemer ble satt under debatt, at alt ble sett fra et samfunnskritisk standpunkt, og at handlingene foregikk i samtiden og det var hverdagslige personer og situasjoner som ble presentert.

I perioden 1884-1900 blir Ibsens tekstene mer psykologiske og drømmeaktige, og grensen mellom virkelighet og drøm ble noe diffust. Dramaene fra denne perioden: Vildanden (1884), Rosmersholm (1886), Fruen fra havet (1888), Hedda Gabler (1890), Bygmester Solness (1892), Lille Eyolf (1894), John Gabriel Borkman (1896), Når vi døde vågner (1899) omtales alle som Psykologiske dramaer.

3) Den retrospektive teknikken er en hyppig brukt fortellerteknikk i skjønnlitteratur, drama og film. I hovedsak går det ut på at man har tilbakeblikk på en forutgående periode, for eksempel bakgrunnen for en handling som foregår i nåtiden. Slik er publikum i stand til å få en del i de siste timene av en årelang konflikt. Fortiden blir avdekket ved hjelp av en dialog i nåtiden. Ofte starter også dramaer i in medias res – rett inn i handlingen. Det som skjer på scenen, er hele tida en konsekvens av noe som har skjedd før.

Det Moderne Gjennombrudd

2009-10-19T03:03:00.000-07:00

1. Litteraturens program

Gi en nærmere forklaring på Georg Brandes’ berømte programformulering: ”Det at en literatur i vore Dager lever, viser sig i, at den sætter problemer under debatt.”

Georg Brandes’ berømte utsagn angående litteraturen på 1800-tallet var en såkalt ”oppskrift” for datidens forfattere på hvordan man skulle distansere seg fra Romantikkens idylliserende og noenlunde falske fremstilling av verden. For å kunne skrive et banebrytende verk som kunne virke troverdig og realistisk, måtte man da skrive noe som kunne åpne øynene til befolkningen – få dem til å innse hva for et samfunn de lever i ved å avsløre gammeldagse holdninger. Forhåpentligvis da kunne man bryte med disse ”uriktige” normene. Et verk som ikke fulgte denne oppskriften kunne ikke bidra med noen intellektuell fremskritt, ei kunne den oppfattes som brukbar i realsimens lys.

1. Realismebegrepet

Forklar hvorfor vi sier at naturalismen er en del av realismen. Hva er likhetene og forskjellene mellom disse to retningene når det gjelder skrivemåte og hensikten med diktningen?

At naturalismen er en del av realsimen er rett og slett av den grunn at de begge var svært opptatte av å fremstille ”realiteten”, og det virkelige liv. Begge var for så vidt kritiske til romantikken og opptatt av ytre virkelighet. De var kritiske til observasjonene og vektla å avsløre undertrykking, urett og nød. Likevel var det en liten ting som skilte dem; for eksempel var enkeltindividets mulighet til å påvirke sitt eget liv en skillevegg. Mens realistene var optimistiske i den forstand at de hadde tro på at mennesket kunne bli ”opplyst”, ved å bryte med sitt hverdagsliv, til å kunne leve et bedre liv. Mennesket var, ifølge dem, ansvarlig og i stand til å ta egne avgjørelser. Naturalistenes pendel lå mer vendt mot det pessimistiske livssynet; her var menneskets skjebne bestemt av arv og miljø. Av den grunn var det ingen som helst mulighet for frelse for et menneske som allerede levde i elendigheten – den var dømt til å leve tilsvarende helt til dets død.

1. Bjørnstjerne Bjørnson

Presenter Bjørnstjerne Bjørnson som samfunnsmenneske og forfatter, og forklar hvorfor han fikk Nobelprisen i litteratur i 1903.

Bjørnstjerne Martinius Bjørnson ble født den 8. desember 1832 på Kvikne nord for Tynset Han døde 26. april 1910 i Paris. Bjørnstjerne var en norsk forfatter, dikter og samfunnsdebattant. Sammen med Ibsen, Kielland og Lie er han kjent som en av de fire store forfatterne innen norsk litteratur av Gyldendal. Bjørnson grunnla Riksmålsforbundet (som var en politisk organisasjon som arbeidet for at riksmålet skulle være det offisielle skrift- og kulturspråket i Norge), og er forfatteren til Norges nasjonalsang.Hans verk er ikke særlig mye lest den dag i dag. Han er mest kjent for å ha skrevet nasjonalsangen enn for sine romaner. Noen har likevel fått suksess, som hans bondefortellinger og Faderen. I 1903 ble han tildelt Nobels litteraturpris for å ha vært den første til å introdusere kritisk realisme til Norge i dramaet En Fallit.

1. Faderen

Pek på hvordan realismen kommer til uttrykk i novellen Faderen (1860) av Bjørnstjerne Bjørnson.

Bjørnstjerne Bjørnsons ”Faderen” (som man finner i samlingen Småting) inneholder mange realistiske trekk. Her er guttens far, Tord, sterkt påvirket av det korrupte systemet som fantes på den tiden. Han prøver å bestikke presten med penger for å gi sin sønn den beste plasseringen under konfirmasjonen og lignende. De eneste gangene Tord virkelig viser seg i kirken er når viktige begivenheter i sønnens liv finner sted. Tord føler seg ”allmektig” ved at han tror han kan kjøpe seg til all lykken i verden. Så dør hans sønn, han drukner under en båttur med sin far. Først da åpnes Tords øyne opp, og han innser at han må forandre seg, bli ”noe bedre” slik han forteller presten. Hele tiden gjennom novellen er presten den kritiske personen som peker på Tords feiltagelser. Når presten sier "Give Gud, at barnet må bli deg til velsignelse!", er det et slags frempek på at Tord kommer til å bli velsignet av sin sønn, nettopp ved at han først må miste sitt liv før en slik velsignelse skal finne sted. Tilslutt selger Tord sin gård og gir pengene til fattige og trengende. Han har blitt kritisk til sitt korrupte samfunn, og har blitt opplyst. Han kan ta sine egne avgjørelser, og forbedre sitt eget liv ved å realisere dem, noe realistene var opptatte av.

http://no.wikipedia.org/wiki/Georg_Brandes

http://no.wikipedia.org/wiki/Bjørnstjerne_Bjørnson

Det Moderne Prosjekt

2009-10-12T04:19:00.000-07:00

John Locke:

John Locke var en engelsk filosof og lege. Han ble født i Bristol i 1632, og døde i 1704. Han mente blant annet at:” Alle våre ideer kommer fra erfaringen, det vil si gjennom sansene.”. Han mente at mennesket ikke var ferdig formet og ikke født med diverse ideer eller tankeoppfatninger. Dermed var man det alltid i stand til å bli forandret, danne meninger, få kunnskap gjennom årene. Locke mente at man får ideer gjennom det man sanser, for så å bearbeide dem. Når man snakker om John Locke, er det uunngåelig å nevne empirismen; teorien om at kunnskap må bygge på sansing og erfaring. Dessuten ga han ut bøker om toleranse og styresett, der han ønsket toleranse for ulike religioner. Han utviklet også et alternativ til Thomas Hobbes naturtilstand, og mente at statens viktigste oppgave var å sikre individets rettigheter, og dersom kriteriene ikke ble oppfylt så hadde folet rett til opprør. Dette var noe som kom til å få en stor innflytelse på en utvikling som både var av politisk og samfunnlig opphav. Hans forfatterskap påvirket Voltaire og Rousseau. Videre mente Locke at man skulle legge mindre vekt på klassiske emner og heller vektlegge det moderne.

Jean-Jacque Rousseau:

Jean-Jacque Rousseau var en sveitsisk-fransk filosof fra opplysningstiden. Han ble født i 1712 og døde i 1778. Rousseau mente blant annet at jorden måtte eies av alle, og mente at den beste tilværelsen var en naturtilstand som menneskene hadde forlatt. Han mente at kultur, og sivilisasjonen var årsaken til at mennesket levde et kunstig liv, preget av materialisme og egoisme. Han ble karakterisert som både en moderne, men samtidig antimoderne. Grunnen til dette var at han mente at allmennviljen skulle sikre alle individers frihet, noe som kommer frem i hans verk Samfunnspakten. Han skrev også fortellingen Emile. Likevel mente han at jenter ikke skulle ha den samme utdannelsen som gutter. Jenter skulle, i hans øyne, lære seg håndarbeid, være lydige og milde, noe som stred imot hans synspunkter om ”alle individers frihet”.

Voltaire:

Francois Voltaire, hvis navn opprinnelig var Francois-Marie Arouet, var en kjent person i sin samtid. Han ble født i Paris i 1694 og døde i 1778. Han var en av opplysningstidens store filosofer, og var en stor forkjemper for menneskerettigheter og ytringsfrihet. Fremfor alt, kritiserte han det franske samfunnet (før revolusjonen). Han var sterkt imot maktmisbruk, dobbeltmoral, hykleri, og urettferdighet. Spesielt var det kirken som fikk føle Voltaires motstand sterkest. Voltaire var en deist, altså en som anerkjenner Gud som skaper, men at han ikke åpenbarer seg eller styrer verden. Han skrev i mange sjangere, blant annet dramaer og tusenvis av brev til både kjente og ukjente mennesker. Den mest leste romanen hans er Candide (1759), der man følger hovedpersonen Candide på reiser og eventyr. Her ironiserer Voltaire over baronens undervisning av Candide.

Denis Diderot:

Denis Diderot var en fransk filosof, forfatter og redaktør av den første moderne encyklopedi, leksikonet, som hadde flere bidrag av blant annet Voltaire og Rousseau. Diderot ble en av de fremtredende personer i opplysningstiden. I medier som leksikon, aviser og tidsskrifter kunne en diskutere kultur og politikk blant andre ting. Denis Diderot skrev dessuten mange verk som han fryktet ikke ville bli godtatt av sensuren på grunn av den uttalte materialismen og ateismen. Han oppfattet ikke den frie vilje som absolutt, men at bevisstheten var et potensial som alt i makten besitter på. Noen av de mest kjente tekstene hans var de tre dialogene «Samtale mellom Diderot og d'Alembert», «d'Alemberts drøm» og «Fortsettelsen av den forrige samtale». I 1746 utga han sine ”Filosofiske ideer”, som ble brent av Parlamentet i Paris.

Ludvig Holberg:

Ludvig Holberg ble født i Bergen i 1684, og døde i København i 1754. Han var Nordens største forfatter på 1700-tallet. Han brukte den fantastiske reisen i fortellinger som på en indirekte måte var en kritikk av sitt egne samfunn. Et eksempel er Peder Paars (1719-1720) som er en parodi en et helteepos fra antikken. Holberg mente at barn skulle lære nyttige fag på skolen, slik som geografi og historie. Han skrev selv historieverker som Danmarks Riges Historie (1732-1735). Forfatteren brukte også pengene sine på å stifte et universitet der en kunne studere mordene fag som politikk samfunnsfag. Hans mest populære verk er de komiske. De fleste blir fortsatt fremført på mange teatre. Hans samfunnskritiske holdning skinner dessuten gjennom all humoren. Noen av hans mest kjente verk var; Erasmus Montanus (1731), Jeppe på Bjerget, og Niels Klims underjordiske rejse (1741).

Henrik Wergeland:

Henrik Wergeland ble født i Kristiansand i 1808, og døde i 1845 i Christiania og var Norges mest betydelige dikter. Blant annet skrev han diktet ”Følg Kaldet”, der han ønsket å få fjernet jødeparagrafen i Grunnloven som nektet jøder inngang i riket. Denne kampen for religionsfrihet og toleranse er i opplysningstidens ånd. Wergeland var dessuten også en del av den radikale romantikken, eller venstreromantikken, den delen av romantikken som var inspirert av den franske revolusjonen. Videre arbeidet han som folkeopplyser der han engasjerte seg for å opprette folkebibliotek, og han utga sine egne opplysningsskrifter beregnet på husmenn, bønder og arbeidere. Han var trolig den første som brukte ordet ”arbeiderklasse” i Norge. Han skrev den berømte sangen ”Vi er en nasjon vi med”.

Charles Darwin:

Charles Darwin ble født i 1809 I Shrewsbury i England og døde i 1882. Han var en britisk naturforsker og er mest kjent for å ha grunnlagt den moderne evolusjonsteorien, men bidro dessuten også til andre arbeider innen systematikk, økologi, paleontologi. I 1859 ga Darwin ut boken Om artenes opprinnelse. Hans studier viste at mennesker og dyr har endret seg gjennom millioner av år, der den sterkeste og best tilpassede overlever. Denne teorien stred imot Bibelens skapelsesberetning og menneskesyn, og av nettopp denne grunn møtte stor motstand i sin samtid. Etter hvert fikk vitenskapen stadig større anerkjennelse.

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/d/d1/JohnLocke.png

http://ebooks.adelaide.edu.au/v/voltaire/voltaire.jpg

http://ebooks.adelaide.edu.au/r/rousseau/jean_jacques/portrait.jpg

https://eee.uci.edu/faculty/losh/virtualpolitik/Denis-Diderot.jpg

http://www.s9.com/images/portraits/32020_Wergeland-Henrik.jpg

http://www.fogcityjournal.com/wordpress/wp-content/uploads/2009/02/charlesdarwin.jpg

Kildeoppgver 7-9 (it'sLearning)

2009-09-19T13:59:00.000-07:00

7) Av alle oppgavene vi fik utdelt(1-6), var det ingen spesiell oppgave jeg syntes var vanskelig. Det eneste jeg la merke til, var at det tok gangske lang tid til å fullføre dem. Det var fordi jeg ikke har hatt noen særlig trening i "detaljerte" kildehenvisninger, og da tenker jeg på fotnoter, blokktekst og lignende. Det eneste jeg virkelig har lært, er å lage en kildeliste helt i slutten av en tekst. Dene eneste gangen jeg har vært innom dette, var i Internasjonal Engelsk VG2 ifjor, der vår lærer vektla dette i en stor grad, men siden vi først lærte det i eksamenstiden, rakk vi ikke å virkelig sette oss inn i det, å virkelig ha det plantet godt inn i bakhodet.

8) Dette er pålitelige kilder (kildene jeg har brukt?), fordi jeg har vært inne på offisielle hjemmesider som er hyppig oppdaterte, eller bøker som har blitt utgitt fra godkjente utgivere. Jeg har også notert ned når jeg har lastet ned informasjonen og hvem som har skrevet artiklene jeg har hentet informasjonen(e) fra (internett-kildene).

9) Nå vet jeg at når man har et direkte sitat, så er det ikke nok å bare skrive ned hvem som har sagt det i parantés bak selve sitatet. Man må også notere hvor du fikk det fra(for eksempel hvilken bok), og oppgi sidetall i tillegg.

Jeg vet også at når det direkte sitatet blir lengre enn tre linjer, så blir det et såkalt "blokksitat". Her "hopper man inn" i linjen og skriver så sistatet, gjerne med én skriftstørelse mindre enn selve teksten du skriver.

Videre vet jeg at man enkelte ganger må notere fotnoter, noe som gjør teksten mer oversiktlig. Istedenfor å notere opplysninger bak sitatet gang på gang, kan man legge ved en fotnote, og så skrive opplysningene bak tallet på fotnoten nederst på siden. Jeg lærte også at man kan skrive "Ibid", som betyr "det samme". Da slipper man for eksempel å skrive ned det samme verket/boken flere ganger hvis du har hentet flere sitater eller opplysninger herfra.

Etter å ha besvart disse oppgavene og ha lest gjennom kildehenvisningspresentasjonene, har jeg blitt mer bevisst på hvilke kilder jeg bruker. Jeg prøver nå å holde meg mest mulig til pålitelige kilder som Det Store Norske Leksikon.

Når du skal liste opp kilder, er det veldig viktig at du finner de rette kildene. Dette betyr også at du må søke riktig på for eksempel www.google.no, Et godt stikkord er nøkkelen til gode kilderesultater. Når du så får oppført en liste av treff på din utvalgte søkemotor, må du gå inn på de diverse sidene og forsikre deg om det er seriøse sider du har med å gjøre. Sjekk om de har kontakt oss sider, om den har copyright og blir oppdatert ofte. Hvis du for eksempel skal skrive om menneskerettigheter, er det lurere å gå inn på FNs sider enn Wikipedia. Når du så har brukt de riktige kildene, er det også viktig at du fører dem opp i din tekst, hvis ikke vil alt du har hentet fra hjemmesidene eller bøkene bli vurdert som plagiat. Dette fordi; når man ikke har oppført noen kilder, vil alle anta at alt er dine egne ord, dine egne kunnskaper og ikke minst dine enge tanker. Dermed vil ikke de "ekte" forfatterne få æren av de de selv har skrevet.

Kildebruk er noe jeg ser på som svært positivt. Nå elever bruker forskjellige kilder, kan mange av disse fungere som en utmerket inspirasjon. Kilder sørger for en god dose av ny informasjon, slik utvides kunnskapsaspektet til eleven. Kildebruk gjør det dessuten mye lettere å besvare oppgaver. Hvis man skal skrive et emen om astronomi, er det jo viktig med kilder, er det ikke? Man kan ikke forvente at en elev kan alle slike ting i hodet utenatt? Da hadde man kanskje vært så smart at man ikke hadde trengt å gå på skolen i det hele tatt? Likevel kan kildebruk også by på problemer i den forstand at mange blir fristet til å kopiere ting de selv ikke har skrevet og levere det inn som sitt eget. Hvis man dessuten bruker kildene feil, eller får feil informasjon av en upålitelig kilde, kan det koste deg karakterer, selv om dine intensjoner ikke nødvendigvis var onde. Så, hvis de brukes riktig og med måte, er kilder veldig positivt i skolehverdagn. Men de kan også være ødeleggene dersom de ikke brukes rijktig eller eventuelt ikke listes opp.

Den siste Revejakta - Adaptasjonsoppgave

2009-09-19T11:37:00.000-07:00

Den siste revejakta var originalt en roman skrevet av Ingvar Ambjørnsen i 1983, som senere har blitt adaptert til en film i 2008. Handlingen utspilles i 1970-tallets Oslo, it et miljø som er sterkt preget av narkotika. Her møter vi i begge medier to nære venner, Carl F.Vang og Robert, som er hasjlangere. De skal nå på sitt siste oppdrag, der det senere oppstår store konflikter.

Mens romanen fokuserer mer på de dramatiske hendelsene rundt Carl og Roberts hasjoppdrag, kan man i spilefilmen merke et hint av humor og komedie. Dette er trolig lagt til i filmen for å få inn flere seere. Når man produserer en spillefilm, må man ha publikum i tankene - kanskje vil de mores mer av å se en dramatisk film som samtidig kan få dem til å le?

I boken (de 26 sidene jeg har lest i timen), utspilles miljøet delvis på et hotel i Hellas. Denne parallelle scenen er fjernet helt fra filmen. Det er ikke lett å si hvorfor, men en grunn kan være at for mange handlinger og steder på én gang kan skape forvirringer hos seerne. Dessuten er det ikke garantert at denne handlingen utgjør seg like godt på skjermen som den gjør på papiret.

En ting som utgjør en svært viktig del av romanen, er Carls "skygge". Dette er Carls store frykt, noe som hjemsøker alle hans minner hvor enn han går og hva enn han tenker på. Skyggen er da en mann Carl drepte ved å helle LSD i drinken hans. Dette er noe Carl tar svært tungt og tenker på omtrent gjennom hele boken. Likevel er denne uhyre viktige delen fjernet komplett i filmen. Det eneste publikum ser til "skyggen", er i slutten av filmen der mannen river ut sine øyne. Mer ser vi ikke, og vi får heller ingen forståelse av at dette er en hedelse som kommer til å plage Carl i mange år fremover. Det finnes sikkert en logisk forklaring på hvorfor også dette ikke er med i spillefilmen. En så dominerende scene/del av boken ville ha tatt veldig mye plass, og man må hele tiden ha i bakhodet at en film bare skal vare i maksimum to timer - og det er mye mer som må fås med.

Flimen begynner dessuten helt annerledes enn åpningsscenen til boken. Her sitter snakker Carl om hjørnetannen han mistet om morgenen, mens han er på et hotel i Hellas. Filmen begynner med at Carl og Robert ligger i gressplenen på en gård og røyker hasj. Denne begynnelsen i filmen er med på å introdusere handlingen raskere, og gjør det også mulig å fjerne Hellas-scenene som dukker opp inimellom i boken. Slike kommer filmen raskere i gang, og er mer "rett på sak".

I slutten av boken han man få en anelse om at "skyggen" egentlig var Carl selv. Dette beviser at hele boken er bygd på frykten for seg selv. Filmen antyder ikke til dette på noen som helst måte. Man forstår at "skyggen" har en stor innvirkning på Carls valg, og at dette var en hendelse som skremte han noe veldig. Men, man får ingen forståelse om at det faktisk var han selv han fryktet.

Så, selv om boken og filmen handler om stort sett det samme, kan man si at filmen har fått sitt "eget liv". Noe henger sammen med boken, og noe ikke. Små forandringer har fått store innvirkninger på historien og inntrykket man sitter med igjen etterpå.

Siden vi ikke hadde muligheten til å lese hele boken, er det vanskelig å si mer om denne saken, i og med at jeg ikke kan være helt sikker på hva mer som er gjort om og vice versa. Likevel var det jeg leste godt skrevet og veldig detaljert. Filmen var også god på sin egen måte. Den gikk ikke så dypt inn i detaljer, men historien ble fortsatt formidlet på en rettferdig og genuin måte i forhold til boken.

Fordypningsoppgave???

2009-09-06T12:53:00.000-07:00

Da har det tredje og siste skoleåret på Sandvika VGS begynt for meg. De stramme læringsrammene og presset er ikke vanskelige å legge merke til, og heller ikke å bli påvirket av - det er nå det gjelder. Særlig uvant er det å tenke på at norskfaget kommer til å kapre opptil seks plasser på vitnemålet. Ja, det er virkelig nå det gjelder. Allerede har pangskuddet for norskfaget gått av, og vi løper alle som noen galinger. Får håpe jeg er en Usain Bolt i dette løpet. Klarer jeg det mon tro?

Første etappe er fordypningsoppgaven. Alle på tredjetrinnet skal skrive sin egen fordypningsoppgave, eller særemne som det før het. Vi kan alle velge hvilket tema, periode, forfatter(ere) vi skal skrive om. Tja.. Det er ikke det at oppgaven ikke er spennende, men det har seg slik at jeg bare fascineres av Engelsk litteratur. Så; dette blir en real utfordring for meg siden jeg ikke er så kjent med norsk litteratur. Jeg må nok innrømme at det første jeg tenkte idet norsklæreren fortalte oss om dette var; Jaha, det blir spennende å se hvordan dette går, Baran...

Etterhvert skulle vi da velge noe å skrive om, og etter utallige søvnløse netter hvor jeg satt i pysjen og funderte på hva i all verden som interesserte meg nok til at jeg kunne skrive om det var. Tilslutt, klokken halv tre på en Onsdagsnatt lysnet det som en gedigen lyspære over hodet mitt; Realismen, hah! Der har vi det! Med Ibsen og alle hans venner. Siden en av mine favorittforfattere, James Joyce, hadde Ibsen som sitt idol, tenkte jeg at det kunne være en spennende "connection" mellom deres verk. Dessuten har jo Realismen alltid vært min favorittperiode i norsken. Ikke noe overdrevent og klisste idyll, men problemer og vansker som har rådet generasjon etter generasjon - og som fortsatt eksisterer. Livet.

Så, ja Realismen følte jeg passet perfekt. Dype og meningsfulle tanker og hendelser som kanskje har vært skrevet om for flere hundre år siden, men som folk fortsatt kan kjenne seg igjen i den dag idag. Siden dette da skulle være en sammenligningsoppgave, tenkte jeg skulle dra inn noe fra Alexander Kielland og Amaile Skram - begge begavede forfattere når jeg tenker meg godt om. de verkene jeg egentlig har mest lyst til å snakke om, er Karens Jul, Vildanden/Et Dukkehjem og Karen. Men ingenting er sikkert enda.

Dette tror jeg virkelig blir bra etterhvert som min oppgave har begynt å ta form. For det eneste jeg faktisk har klart å gjøre, er å lage en detaljert disposisjon. Når man har såpass mange tanker som jeg har, må de først samles for så å se hva som funker, og hva som eventuelt ikke funker. Og tro meg, oppi mitt hode er det mye rart!

Likevel, tror jeg at når denne oppgaven blir ferdig, vil jeg forhåpentligvis sitte igjen med et bedre inntrykk av norsk litteratur, og med mye inspirasjon. Dessuten får jeg jo kunnskap, og med kunnskap kommer glede og makt eller hva?!

"Blogging gir bedre læring"

2008-05-29T12:46:00.000-07:00

For et par måneder siden fikk alle elevene i 1VGS på Sandvika videregående som oppgave å opprette vår egen blogg - i skolesammenheng. Jeg må innrømme at jeg var en smule skeptisk til dette prosjektet i begynnelsen.

Jeg har ingen tidligere erfaring innen blogging eller lignende. Likevel må man alltid prøve ut noe før man dømmer det - det er ihvertfall et utykk som er populært hos meg. Og det var da bloggingen begynte for alvor. I noen perioder har det av og til vært utfordrende å blogge i og med at det har vært mange prøver og prosjekter samtidig. Noen bloggoppgaver har i tillegg vært vanskeligere enn andre. Ærlig talt har det vært tider hvor frustrasjonen har tatt overhånd og jeg har forbannet alt som har med blogging å gjøre.

Men det tar selvsagt tid til å venne seg til det meste. Det er akkurat som å hoppe i et kaldt basseng. Kulden stikker som kniver i begynnelsen, men trår du ut av det, for så å hoppe inn igjen vil kulden nesten ikke være merkbar. Slik kan man si det har vært med meg og min blogging. Etter at jeg skrev at par innlegg, kom gleden og følelsen av å gjøre noe morsomt som samtidig har med skole å gjøre.

Det er positivt i aller høyeste grad at lærerne er kreative nok til å komme med et så unikt og morsomt undervisningsopplegg. Det er noe jeg setter stor pris på, og som livner opp undervisningen. Det er så mye bedre å blogge i ny og ne enn å ha hyppige skriveøkter på skolen. Man får automatisk en frihetsfølelse av blogging, du føler ikke at det er noen spesielle grenser du overskrider.

Derfor har jeg etter disse månedene med blogging, blitt utrolig glad i min lille personlige blogg. Det har blitt til en del av meg, hvor jeg kan ytre mine meninger, følelser og interesser. For ikke å snakke om all kunnskapen man bruker og tar opp. For eksempel blir man mer vant til å reflektere og tenke over diverse enmer, interesser og meninger. Man blir også flinkere til å analysere tekster, bilder og sanger. I tillegg blir man mer bevisst over hva man skriver, og det kan ha en stor innflytelse på mange andre blogglesere. Det at hele første trinnet på min videregående skole har sin egen blogg, fører til at vi alle tar en tur innom de ulike bloggene. Det er utrolig hvor mye informasjon hver enkelt person kan suge opp fra andres blogger. Jeg må innrømme at jeg er en av de menneskene som har lært mye av å lese andres blogger. Både om forskjellige temaer (i skolesammenheng eller bare nyttige tips i andre sammenhenger), hva de mener om det, hva de interesserer seg for, og rett og slett å lære de å kjenne.

Det å ha en blogg, kan vekke interessen til skoleleie elever og resultere i at de deltar mer og gjør flere lekser fordi leksene plutselig har blitt morsomme. Da sier det seg selv at blogging gir bedre læring. Man lærer bedre når man gjør noe morsomt og nytenkende. En blogg kan sammenlignes med en hjemmeside som mange har til privat bruk og synes er morsomt å jobbe med. Dessuten lærer man mye mer om internett enn det man kunne før; om jeg da får ta meg selv som et eksempel som hverken visste hvordan man lagde eller opprettet en blogg.

Dagens samfunn blir mer avhengig av datamaskiner og tekniske duppeditter ettersom årene går og nyere generasjoner oppstår. Dette fører til at det er mange som mener at blogging kommer til å ta over for andre skrivearter som for eksempel; brev. Det er en litt mer moderne form for sakprosa. Det gir deg muligheten til å bli mer personlig, og det er da folk synes det blir spennende og motiverende å formidle informasjon og meninger på denne måten enn å sitte i et lukket klasserom og skrive en firkantet artikkel som nødvendigvis ikke er like frisk og morsom å skrive som en blogg.

Blogging er undervisning som avhenger av data, og at elever lærer bedre av datamaskiner er det blitt forsket på. I følgende artikkel; http://www.itu.no/Nyheter/1043139936_68 mener forskere at elever lærer bedre av å bruke datamaskiner og at elevene som har brukt det har blandt annet fått høyere karaktersnitt. Det er en grunn til at flere skoler burde bruke blogging som en måte lære på siden det inngår bruk av pc'er.

Så der har dere min mening, svart på hvitt. Blogging er kommet for å bli! Det er en ypperlig undervisningmetode for mennesker i alle aldre. Det bidrar til en mindre konservativ måte å lære på, og engasjerer flere og flere som liker å sitte på dataene sine. Det er i tillegg en mye enklere måte å formidle budskapet ditt til hele verden. Ting sprer seg på nettet raskere enn du tror. Du kan nå på denne måten bytte ut den kjedelige pennen og papiret med en fargerik skjerm og tastatur. Dette kan appellere mer til å sitte og gjøre leksene sine enn det de andre, mer gammeldagse metodene som våre foreldre og besteforeldre brukte ville gjort.

Hva skulle vi gjort uten Internett?

2008-04-24T16:33:00.000-07:00

Etter som årene går utvikler teknologien seg også. For bare noen år siden ville folk sett sjokkert på deg dersom du hadde nevnt ordet "datamaskin". Selv om det virker som om dataen har vært her lenge, så er det i slutten av 80 - tallet det begynte å bli vanlig med datamaskiner. En data har mange morsomme og ikke minst nyttige funksjoner; men den mest spennende av dem må nok være internett.

For alle mennesker i store deler av verden er internett helt vanlig - det er vanskelig for meg å kunne forestille meg et liv uten internett. Det har blitt til en del av vår kommunisakjon. Internett er et stort "web" som binder sammen masse forskjellige hjemmesider, blogger, chatrom osv. Internett gjør det mulig for oss å snakke med en ungdom på den andre siden av kloden uten vanskeligheter. I jobbsammenheng også, er internett essensiellt. Man kan lett få tak i kollegaer dersom de er syke eller i utlandet. Mye av skolearbeidet kan nå også bli gjort på nettet. Internett har mange steder "tatt over" leksikon og ordbøker. Siden det er så fullstappet med informasjon og nyheter er internett noe av deet viktigste som forbinder oss mennesker sammen.

Jeg går på Sandvika VGS. Dette er en pc-avhengig skole. Nesten alt gjøres på datamaskinen. Da er det innlysende at internett brukes hyppig. For meg, er internett en enorm hjelp. Dersom jeg for eksempel ikke har en ordbok liggende hjemme, er det bare å søke en opp på nettet. Dessuten har skolen en hjemmeside som heter http://www.itslearning.no/ og der kan vi laste opp alle hjemmelekkser og innleveringer istedenfor å holde styr på alle papirene som skal leveres inn. En ulempe med internett på skolen kan jo være at det er ekstremt lett å spore av og la seg rive med av nettets utallige fristelser. Det kan da gå utover skolearbeidet vårt og våre presteringer. En veldig populær side i den sammenheng er da http://www.facebook.com/ og/eller andre nettsteder.

Likevel mener jeg at internett absolutt er et helt fantastisk verktøy, også utenfor skolens eller jobbens grenser. Hvis jeg ikke har noe å gjøre en dag, er det bare å klikke seg inn på en side og fra den siden blir man overført til en annen og slik fortsetter det. En side jeg anbefaler hvis du kjeder deg er http://www.youtube.com/ Det finnes dessuten masse chatsider på internett som har gitt meg muligheten til å bli kjent med mange ungdomme rfra andre land. Uten internett hadde ikke dette vært mulig. Dessuten bidrar sider som facebook med å kunne opprettholde kontakten med venner og bekjente. Det hadde vært mye vanskeligere uten nettet.

Noe som også gjør internett genialt; er at stemmen din blir så raskt hørt. Enten av innbyggerene i byen din, landet ditt - eller hele verden. Et blogginnlegg blir postet og på noen få timer er det flere tusen som har sett innlegget ditt. Du sparer så mye tid, penger og blekk på å skrive et innlegg via internett enn å gå den gammeldagse veien og poste det til lokalavisen.

Etter min mening fører internett til at "alt blir mulig". Man kan oppdage nye jobber, talenter og band eller arister. Jeg oppdaget blandt annet mitt favorittbad Tokio Hotel gjennom internett siden de ikke var så kjente i Norge. Mange har blitt kjent takket være nettet, for eksempel Chris Crocker. Kanskje den jobben du har nå ble din på grunn av at du oppdaget den mens du surfet på internett. For meg har faktisk internett "tatt over" TV. Nå kan jeg eventuellt laste ned eller se/høre musikkvideoene, filmene eller musikken på pc'en min istedenfor å sitte foran TV skjermen og håpe på at den sangen skal komme på.

I tillegg til å være en stor underholdningskilde, har internett åpnet dørene for nye sjangere. For eksempel blogging. Uten internett ville jeg aldri ha klart å skrive dette innlegget til norskleksen min. Blogg er vel en slags blanding av et leserinnlegg og din helt personlige mening, opplevelse etc. Man kan vel si at en blogg er den dagbok - uten det altfor personlige preget. Dette har internett vært med på å utvikle. Så det er derfor jeg er en veldig stor tilhenger av internett. Det bidrar til så mye for min hverdag; nye mennesker, nyheter, musikk, opprettholde kontakt, informasjon - you name it! Jeg tror internett er noe av høydepunketene i dette århundret, og jeg tviler på at vi eller kommende generasjoner kommer til å bli lei av nettet, eller at det kommer til å dø ut. Internett har kommet for å bli!

Delillos - Glemte Minner

2008-04-10T06:03:00.000-07:00

Det er fint jeg ikke husker
Alt det som engang var
Det er bra jeg ikke minnes
At vi engang var et par

Det er flott jeg ikke husker
At jeg fulgte henne hjem
Alt det der er tatt av vindenvar det
Telthusbakken fem
Heldigvis så har jeg glemt det
Hun er null og niks for meg
Og jeg husker ikke heller
At hun sa hun elsket meg

Det er bra jeg ikke minnes
At hun gjorde meg sjalu
At jeg søvnløs lå og vred meg
Tenk det har jeg glemt med gru
Jeg er ferdig med den jenta
For det vet jeg her og nå
Nei jeg husker ikke det at
Hennes øyne var så blå

Heldigvis så har jeg glemt det
Hun er null og niks for meg
Og jeg husker ikke heller
At hun sa hun elsket meg
Det er fint å være ensom
Jeg kan ta mitt liv med ro
Ingen plager meg med minner
Men tenker hun på meg mon tro
Jeg har glemt hvor godt hun kysset
Og hvor søt og varm hun var

Jeg har glemt vårt første møte
Var det sjette februar
Jeg har glemt en tur i skogen
Vi tok en tidlig vår
Jeg har glemt hvor godt det luktet
Av hennes lyse hår
Nei, nå vil jeg ikke huske
For det har jeg nå bestemt

At jeg elsker henne fortsatt
Vel det bør jeg nå ha glemt
At jeg elsker henne fortsatt
Vel det bør jeg nå ha glemt

Dette er en veldig populær sang i norsk musikkhistorie. Den er skrevet av Delillos, noen gutter fra vestkanten. Det er en veldig trist sang spør du meg, og noen tårer i øynene kan jeg nok si at jeg får når jeg lytter til den.

Åpenlyst er det en kjærlighetssang. Eller riktigere sagt så handler den om kjærlighet. Om å virkelig lengte etter en person som man elsker. Likevel prøver du å overbevise deg selv om at du ikke er avhengig og at du har glemt alle minnene dere har hatt sammen. Man prøver å fremstille seg som sterk, og late som om at den personen ikke var så viktig uansett. Men etter en stund får man en slags åpenbaring; nettopp det at samme hvor mye du prøver, så har den ene personen en spesiell plass i hjertet ditt.

I denne sangen forstår du at denne personen har hatt et forhold med en annen person som han elsket/elsker. Etter en stund har noe skjedd som desverre har ført til et brudd. Og her reflekterer da han om alle minnene og hvordan kjæresten var og hva han ikke savner ved henne. Likevel forstår vi at når han sier at han ikke elsker eller savner diverse ting, så er det nettopp det han gjør. Det er noe med måten han skriver det på. At han ramser opp ting han har "glemt" ved denne jenta.

I sangen blir det brukt gankse få språklige virkemidler. Det er litt synd, siden det etter min mening er noe som gjør teksten enda bedre. Men et han bruker er "Tatt av vinden". Noe som betyr at det som var mellom dem nå er borte. Rim derimot, er det mye av. Omtrent alle ordene i sangen rimer med hverandre for at det skal høres bra ut.

Er det en ting jeg må klage på, så er det at teksten til sangen er veldig "rett frempå". Dette er ikke jeg så veldig glad i. Selv om det er en fin sang, synes jeg det hadde vært bedre å skrevet en litt mer indirekte sang som får deg til å tenke og tolke mer. Det får ihvertfall frem flere følelser hos meg. Dessuten blir det raskt kjedelig å lese eller høre på en sang hvor alt blir sagt rett ut.
Ellers er det en ganske søt og fin sang å lytte til.

Tokio Hotel Konsert Avlyst!

2008-04-09T01:11:00.000-07:00

Som mange andre ungdommer rundt om i Norge er jeg en kjempestor Tokio Hotel fan. De er et ungdomsband fra Tyskland som har hatt utrolig internasjonal suksess i det siste. "Fjortissmusikk" vil nok mange kalle det for, men det er det absolutt ikke. Dette bandet har bidratt til så mye for min hverdag. De gir meg fantastisk musikk å lytte til - alle kjenner seg igjen i det vel. De skriver om realistiske og meningsfulle ting. Tekstene er dype og meleodiene unike i aller høyeste grad.

For omkring to måneder siden ble det bekreftet at Tokio Hotel - verdens beste band, skulle komme til Oslo spektrum i forigårs. Naturligvis ble jo jeg, som elsker dette bandet til døde helt overlykkelig. I to måneder hadde jeg gått rundt og planlagt absolutt alt til konserten.

Helt til jeg i Tyskland fikk beskjed om at Bill Kaultiz, vokalisten i bandet hadde en cyste på stemmebåndet og måtte operere umiddelbart. Selvfølgelig - til mange fans sin skuffelse ble alle konsertene i Europa turneen deres satt på standby. 7 April ble visst ikke det den var planlagt til å være - den beste dagen i mitt liv. En ny dato ville sikkert komme kunne Universal bekrefte. Da var det vel ingenting å frykte, jeg kom til å få se mine idoler i spektrum!

Men drømmer går også i knas, som akkurat denne. Da jeg igår var innom den offisielle Tokio Hotel nettsiden, så jeg det. Jeg var helt i sjokk, og tårene trillet ned kinnet i skuffelse og irritasjon. Tokio Hotel kommer ikke til Norge likevel, ingen ny dato blir satt. Jeg kunne ikke tro mine egne øyne. I likhet med mange norske Tokio Hotel fans, slapp jeg ut min aggresjon i diskusjonsforumet og på nettby. Dette er jo helt absurd.

4 konserter blir avlyst, der er Norge inkludert. Er det ikke litt urettferdig at Tokio Hotel hatr konserter i land de har vært i før, men dropper Norge som de aldri har besøkt? "Vi elsker fansen vår, og vil aldri skuffe dem." sier gutta i diverse intervjuer. Hva er det de gjør akkurat nå da? Istedenfor å droppe 4 land og "fullføre" turneen, kunne de ha utsatt den og gjort den komplett etter at Bills sykdom hadde helbredet seg for fullt. Det hadde nok mange sagt seg enige i.

Nei, dette var et stort klask i ansiktet for meg. Det er veldig sårende at andre land som USA blir prioritert foran Europa når det står at de skal ha en Europa turne. Det er jo forståelig at bandet vil dra til statene for å kunne gjøre det enda større der. Men de hadde jo allerede vært der tidligere i år, før denne såkalte "Europa turneen." Så blir Bill syk, og de dropper halve turneen for USA igjen? Hva er dette for noe tøys?! Skal de bare glemme oss fans for de landene med flest folk og flest penger? USA fikk det de ville ha i år, nå skulle det være vår tur!

Etter hvert har det kommet frem at det rett og slett ikke er Tokio Hotel personlig som bestemmer hvor de vil og hvor de ikke vil turnere. Det gjør managerene og plateselskapet. Greit nok, da er det dem temperamentet mitt går utover. Likevel klarer jeg ikke å slutte å undre på hvorfor Tokio Hotel ikke har prøvd å protestere på det sjefene har bestemt.

"Shit happens" er et populært uttrykk, og det er det jeg gjentar i hodet mitt tusenvis av ganger. Man kan ikke alltid få viljen sin, uansett hvor vanskelig det er å akseptere er det ikke noe mer man kan gjøre med det. Sånn er det bare. Selvfølgelig elsker jeg fortsatt Tokio Hotel, men akkurat dette her var en veldig trist nyhet. Nå er det bare å håpe på at Bill blir frisk og at turneen deres går bra. Jeg er en ekte fan, og selv om det stikker i hjertet støtter jeg dem uansett. En vakker dag kommer Tokio Hotel til å rocke taket av Oslo spektrum, og da skal jeg være der selv om det regner ildkuler! Vil du lese mer om nyheten? Da er det bare å klikke her

"Mannen Som Elsket Yngve"

2008-03-19T15:40:00.000-07:00

På Fredag 14.03.2008 dro hele 1STA på en "skolekino". Filmen vi skulle se var Mannen Som Elsket Yngve. Denne filmens opprinnelse kommer fra boken som har samme navn og er skrevet av Tore Renberg.
Handlingen går ut på en ung gutt ved navn Jarle Klepp, som er medlem av rockebandet "Mathias Rust Band" sammen med hans gode venn Helge, Andreas og kjæresten Cathrine.

Handlingen finner sted i Stavanger i 1989. Miljøet er litt mer "gammeldags" i og med at dette var noen år siden og i en slags bygd. Filmen starter med at Jarle har en monolog hvor han forteller oss litt om det kjedelige livet sitt. Men når han blir kjent med Helge, så blir det litt mer futt i livet hans og han blir sammen med jenta han lenge har vært forelsket i.

Jarle Klepp kan virke en smule innbilsk til tider. Dette fordi han tror han har den kuleste stilen, og er veldig populær fordi han spiller i et band selv om han kanskje ikke er det likevel. Han prøver også å dekke for usikkerheten og uvitenheten sin ved å få det til å vike som om han har greie på alt mulig, selv om han åpenbart ikke har det.

Noe som også blir avslørt, er at Jarle også har problemer på familiefronten. Faren og moren er skilt, og det er vanskelig å få støtte fra faren som nesten aldri er der. Moren sliter også økonomisk. Likevel klarer Jarle å skyve de problemene til side iblandt og fokusere på bandet og Cathrine.

Alt går noenlunde på skinnene for Jarle - helt til de får en ny gutt i klassen som heter Yngve. Helt ubevisst kjenner Jarle at han har noen unormale følelser for denne gutten. Jarle gjør alt han kan for å komme nærmere innpå Yngve; han hører på bandet Japan og spiller tennis - noe han aldri ville ha gjort ellers. Man merker akkerede tidlig i filmen at Jarle Klepp ønsker å være sammen med Yngve. Men han har det jo så bra med Cathrine også. Derfor har Jarle et stort dilemma; Cathrine eller Yngve?

Selv om det ikke er noen konkret regel som hindrer ham i å kysse eller være sammen med en av samme kjønn, er det bare noe "man ikke gjør" - som en uskrevet regel eller norm. Han er heller ikke garantert at Yngve føler det samme. Han vil heller ikke fremstå som en homofil person, derfor nekter Jarle for det hele og prøver å dytte tankene bort. Istedenfor vil han forsøke å fokusere på kjæresten Cathrine. Noe som kan vise oss hvor forvirret Jarle er, og det at han alltid tenker frem og tilbake på disse to personene er et fotografi av Jarle og Cathrine som henger på veggen til Jarle. I noen perioder er dette bildet revet ned fra veggen, mens andre ganger henger den der oppe.

En ting jeg la merke til i filmen var at det var ganske mye fokus på Berlinermuren som falt i det samme året handlingen i filmen finner sted. I filmen ser man at Øst-Tyskere hakker ned muren og læreren tengner et kryss på atlaset med spritusj. Dette betød i historien en slutt på Sovjetunionen og kommunismen, men kan det i Jarles sammenheng bety noe annet? Jeg tror det at Berlinermuren falt i filmen kan symbolisere det at Jarles "fasade" falt. Hans vanlige levemåte ble brutt ned - akkurat som skilte Tyskland. Istedenfor å være en "vanlig" ungdom som streber etter å være som alle andre og som er fanget i midten, merker han en stor forandring og bryter med den standarde ungdomsgutt-levemåten. Den seksuelle legningen hans forandres.

Etter hvert som Jarle blir mer kjent med Yngve, blir de nærmere venner og henger mer sammen. Dette merker Helge og Cathrine, noe som opprører dem - spesielt Helge. Bandet går nesten i oppløsning fordi Jarle stadig velger å spille/lære tennis av Yngve istedenfor å øve med bandet.

Jarle hadde lagd en sang til Cathrine da de var sammen. Men etter å ha utviklet sterke følelser for Yngve, bestemmer Jarle seg for å gi kassetten med opptaket til Yngve. På en fest havner Jarle og Yngve i en krangel fordi Jarle ikke vil at folk skal skjønne at han er forelsket i Yngve når kassetten til hans blir spilt høyt av. Dessuten er han redd for at Yngve ikke føler det samme for ham. Men i det samme øyeblikket han innrømmer til Yngve at han er forelsket i ham, får han som svar at følelsen er gjensidig. Likevel avviser Jarle ham fordi han er så full, forvirret og bekymret.

Jarle dytter Cathrine lengre og lengre vekk, til hun skjønner at Jarle ikke elsker henne lenger. Istedenfor blir hun sammen med Helge. Etter et selvmordsforsøk havner Yngve på sykehuset hvor Jarle besøker ham. Han ber Yngve om tilgivelse, men Yngve sier at det er greit og at det ikke gjorde noe vondt. De kysser, og Jarle drar tilbake med bussen.

Imens Jarle sitter på bussen, får han såkalte ”flashbacks” av den tiden han og Helge ble kjent med Cathrine og når ”livet” hans begynte. Filmen viser at han rekker bussen og kjører vekk fra plassen. I flashbackene til Jarle ser man akkurat det samme, bortsett fra at han, Helge og Cathrine ikke rekker bussen og løper etter den. Man får da et slags inntrykk av at han kjører vekk fra minnene og det livet han hadde med den kvinnelige kjæresten og den eneste/beste kompisen hans med bussen.

Slik slutter altså filmen, og vi får ingen konkret beskjed om Jarle og Yngve forblir sammen eller ikke. Men slik jeg tolker det, kan det virke som om Yngve var syk fra før av. Dette fordi når Jarle spør lillesøsteren til Yngve om hvor han er så sier hun; ”Han er i det store hvite huset(sykehuset), han drar dit hver gang han får vondt i hodet”. Dette kan bety at Yngve led med noen psykiske problemer fra før av som muligens kunne ha blitt forsterket mens han var sammen med Jarle.

Jeg likte denne filmen veldig godt. Jeg er en som vanligvis ikke er noe særlig glad i norske filmer, men denne falt likevel i smak hos meg. Den var veldig original, morsom, og spennende. Den gode humoren fikk deg til å smile og le innimellom - noe jeg satt pris på. Jeg synes også at det var et veldig bra tema å fokusere på. Homofili er noe mange sliter med, og noe det er masse fordommer mot i verden.
Slutten i filmen var veldig bittersøt i og med at Jarles følelser for Yngve var gjensidige. Men det som jeg synes var litt trist var at man ikke fikk vite om Yngve og Jarle ble sammen eller ikke, og man fikk heller ikke vite hvordan det gikk med de andre menneskene videre utover.

Jeg tror at denne filmen er med på å vise at homofili ikke er så tabu som det var før i tiden. Den kan være med på å ”liberalisere” sinnene til folk. Jeg tror faktisk at dersom folk i vår alder, gjerne yngre ser mer av slike filmer, så kan det bidra til mindre fordommer i fremtiden.

Dersom jeg skulle ha gitt denne filmen et terningkast, ville den nok landet på en sterk femmer. Den er absolutt verdt kinopengene dine!

Om du absolutt har lyst til å se på en offisiell vurdering av filmen, kan du klikke deg inn på denne lenken her; http://nrk.no/p3/article/page/view/1.4818944

Mitt forhold til Sakprosa

2008-02-15T06:29:00.000-08:00

Idag skal jeg snakke om mitt forhold til sjangeren sakprosa.

Det er trolig mitt favorittema i hele norsken. Jeg vet oppriktig talt ikke hvorfor, men jeg forbinder alltid "hele" norksen med sakprosa for det er det som er gøy.

Jeg er en person med masse forskjellige meninger. Selvfølgelig er jeg ikke den eneste her - alle mennesker har sine egne meninger. Det er bare sånn det er, litt klisje kanskje men definitivt sannheten. Det om man faktisk uttrykker dem eller ikke, er jo en helt annen sak. Jeg er født i stjernetegnet vekten, og de er veldig opptatte av meninger og rettferdighet. Selv om horoskop og sånt for det meste bare er oppspinn, så må jeg si at spådamen traff blink her.

Så, enten det er fordi jeg er vekten eller ikke, er jeg veldig opptatt av å dele mine meninger med andre. Det er ofte fordi jeg vil løse en eller annen konflikt, informere om noe, eller rett og slett bare overbevise noen om at de TAR FEIL;)

Inntil nå burde du vel ha skjønt at jeg digger sakprosa, det er helt genialt! Det er så logsik og lett å skrive. Det er bare en så beroligene nytelse å la pennen/fingrene flyte grasiøst over papiret/tastaturet og voila! - Et mesterverk er lagd.

Når du har med sjangeren sakprosa å gjøre, er det nok mange som tenker "Ååå nei, noe så kjedelig og fantasiløst..." Men det er det altså ikke. For å kunne skrive en bra sakprosa tekst må du ha noe som kalles for "Brainpower". Du må faktisk tenke utrolig mye, gjøre deg opp mninger og argumentere for dem. Det er en ganske god forberedelse på det virkelige livet. Etter min mening så kommer du mye lengre med saklige tekster enn med eventyr.
For å skrive en skjønnlitterær tekst, trenger du uhyre mye forberedelse og så mange verk er skrevet at det er vanskelig å komme på noe som er orginalt. Det er nemlig noe jeg har slitt med når jeg har skrevet noveller. Men sakprosa tekster derimot - der har du en kilde/sak, drøfter den, kommer med for/mot argumenter, en liten konklusjon og alt er ferdig i en fei.

Dessuten så har jeg alltid følt at jeg har bidratt med noe mer når jeg har skrevet en sakprosa tekst, jeg føler at jeg har bidratt til å gi mer informasjon og/eller økt leserens interesse innenfor det temaet. Det er jo så mye mer seriøst enn når du sitter og skriver en novelle. Hvilke sultne, fattige barn kan du hjelpe med det liksom? Den eneste du kan hjelpe er en ungdom som sitter og kjeder seg på hytta..

Og til dere som synes at sakprosa er altfor saklig og kjedelig, så er det jo mange undertemaer å velge mellom. Du har for eksempel essay som er en blanding av skjønnlitterær og sakprosa som funker fint sammen. Jeg husker første gangen i åttende klasse jeg skulle begynne å skrive sakprosa, jeg syntes at det var det verste jeg hadde vært borti i hele mitt liv. Men etter at jeg prøvde meg på det, og utforsket mer av hvordan det skulle gjøres, fant jeg ut at det lett slo skjønnlitterære tekster.

Sakprosa er definitivt det mest spennende innenfor norsken, og det er noe som absolutt burde prøves ut. Og når du har prøvd det ut, så er det ingen vei tilbake til skjønnlitterær spør du meg;)
Selvfølgelig er smaken som baken - den er delt! Derfor kan det godt hende at det er noen som ikke er enige med meg. Uansett sier jeg bare SAKPROSA 4 LIFE!

"Hvilken del av norskfaget synes du er den vanskeligste?"

2008-02-08T03:41:00.000-08:00

Ny dag, nye oppgaver....
Hmm.. Hva synes jeg er vanskeligst i norsken? Faktisk så har jeg alltid vært en "fan" av norskfaget - både som en liten jente og som en ungdom idag. Men det at du liker et fag, betyr nødvendigvis ikke at du trenger å være verdensmester i det. DET er nemlig ikke jeg. Selv om jeg alltid har nytt norsktimene, så er det en del som faktisk tar kverken på meg.

Et av tingene er kunsten å skrive. Jeg vet det høres dumt ut men det er faktisk sant. Jeg har aldri klart å skrive en perfekt stil. Uansett hvor godt arbeid jeg legger i det, hvor mye jeg øver og øver OG ØVER, så må det alltid være en liten ting inni der som ødelegger alt for meg. Jeg personlig synes ikke jeg skriver dårlig (litt innbilsk eller?). Hver gang jeg er ferdig med en stil eller et dikt fyller kroppen min seg med en skikkelig stolthetsfølelse. Den blir selvfølgelig tatt fra meg med en gang jeg får tilbake en eller annen vurdering xD hehe...
Men folk har jo forskjellig smak når det gjelder skriving, det er nesten umulig å vurdere det. Jeg liker å sammenligne skriving med kunst - for det er det rett og slett. Det er noe som krever mye nøyaktighet og kreativitet og det er umulig å vurdere, akkurat som et maleri på galleriet. Jeg tror ikke Pablo Picasso fikk så mye bra kritikk når han begynte å male for å si det sånn.

Den andre tingen er språk anayse og alt som henger med på den pakken. Tro det eller ei, men hvis jeg hadde fått et skjema med verbbøying i presens, preteitum og alt det der hadde jeg seriøst ikke klart å fylle det inn... Det er ikke det at jeg ikke klarer å bøye verb eller noe, det er bare det at jeg aldri klarte å pugge/lære meg tabellene og systemet. Slik er det fortsatt, bare med litt mer avanserte ting innenfor det. Det kan godt hende at jeg klarer å skrive riktige setninger og lignende, men når det kommer til "teorien", då er jeg rett og slett ute og kjører. Det er sånn min modell fungerer, som en bil uten kassettspiller - men hvem trenger en kassettspiller når man har en cd-spiller istedenfor??:D (Jeg forventer ikke at dere skjønte den). Men ærlig talt, jeg tror ikke jeg er den eneste som ikke skjønner det med å finne pronomen, direkte subjekt eller hva det nå enn er. Det er ikke noe viktig så lenge du klarer deg på de punktene når du skriver stil eller hva?

Resten er jo bare blåbær da. haha.

Jeg vet at alt det her er "nyttig", og jeg respekerer det, men det er jo bare det at det er så sabla vanskelig og rotete. Det er akkurat som et garnnøste i hodet mitt HVER eneste gang vi går gjennom slike ting. Og på toppen av det hele er det grusomt kjedelig. Men jeg skal nå prøve å være optimistisk og ikke rakke ned på norsken. Det er jo bare å jobbe og pugge så blir man bedre - som alltid. Øvelse gjør mester!

Gog Helg! :D

Metablogging!

2008-02-01T03:24:00.000-08:00

Idag har vi fått en bloggoppgave på skolen. Det er noe man kaller metablogging faktisk. (Føler meg skikkelig smart når jeg bruker det ordet) Det vil si at vi skal disklutere om blogging i bloggen. Høres ikke det spennene ut?!

Nå har jeg akkuratt lest tre blogger på nettet. Den ene om en svenske i Norge, den andre om stilen i Oslo og den tredje; Perez Hiltons kjendisblogg.

Svenskens blogg var litt intressant. Jeg synes det var morsomt at han ramset opp norske oppfinnelser, det var faktisk mange oppfinnelser som lå der som jeg faktisk ikke visste var norske engang. Men jeg synes den var litt kjedelig og for saklig skrevet så jeg ble ikke så veldig bra underholdt. Men bloggen var jo grei den bortsett fra at det ikke er så festlig å lese en blogg fra en du ikke kjenner enn en du faktisk gjør. Her får du en link til bloggen dersom du har lyst til å lese den http://javielsker.blogspot.com/

Så var det "Oslostil-bloggen" sin tur. Den synes uten tvil var noe av det kjedeligste jeg har vært borti på lenge. Selv om jeg heller ikke kjenner personen som blogger her, så synes jeg likevel at svenskens var bedre. Jeg som er så opptatt av stiler og klær, trodde faktisk at denne bloggen ville være den beste av de to. Jeg ble veldig skuffet når det eneste jeg kunne lese var en kjedelig forklaring på hva prosjektet gikk ut på og når det ble stiftet. Da må jeg nok si at svenskens blogg vant kampen hittil. Til og med JEG er bedre på å blogge - og det sier MYE! Hehe.. Nordmenn har jo alltid sagt at svenskene var dumme, pøh de er faktisk smarte spør du meg.. Så jeg skjønner egentlig ikke hvorfor og hvordan de svenskevitsene ble til. Stakkars svenskene, uff. Men jeg skal da ikke forhindre dere i å lage deres egne meninger, så her kan dere lese den og gjøre opp deres egne meninger. http://www.oslostil.com/

Etter å ha lest min desidert favoritte blogg http://www.perezhilton.com/ sitter jeg igjen med en aldeles underholdt kropp;P Denne bloggen svikter aldri, og er alltid ute med de siste nyhetene og klarer alltid å gjøre dem om til noe av det mest hysteriske jeg har hørt. Selvfølgelig er jo denne bloggen mer ladet enn de to andre fordi det er mye drittslenging om diverse kjendiser. Er det ikke lov til å ha egne meninger da? Det er jo en grunn til at denne er en av de mest besøkte sidene i USA. Den er ikke så saklig og alvorlig/kjedelig som svenskens blogg, men den er ofte innom alvorlige nyheter også.. For eksempel kampen om å finne USAs neste president. Denne bloggen/hjemmesiden har masse nytt om stiler også, bare på en mer gøyal måte en den uber-teite oslostil bloggen ovenfor. Jeg leser en blogg for å bli underholdt jeg, ikke for å lese om "saklige nyheter" slik som jeg følte de andre var - da ser jeg heller på "Schrødingers katt" (eller hva det nå enn heter), "Newton" eller "Dagsrevyen" for å si det sånn.

Min konklusjon etter å ha lest disse tre bloggene er at perezhilton.com definitivt var den aller beste av de tre bloggene, og jeg ville ikke ha nølt med å klikke meg inn på den så fort som mulig;)

Det er faktisk utrolig vanskelig å sammenligne disse tre bloggene fordi de er så forskjellige. Men noen likhetstrekk var at Perz Hilton og Oslostil bloggen begge har noe med stil å gjøre. Likhetene mellom Perez Hiltons og Svenskens blogg var at de begge har noen saklige fakta. Jeg sliter derimot med å kunne sammenligne Svenskens og Oslostil-bloggen. Jeg tipper faktisk at dere kommer til å være enige med meg, men vi får nå se hva dere synes.

ENJOY folkens!

Blogge Debuten.

2008-01-25T03:41:00.000-08:00

Hei!
Hmm.. Hvor skal jeg starte? Vel, dette er den første gangen jeg blogger, har aldri hatt tid til det før, men nå skal jeg prøve meg litt.. Ehm, jeg kommer til å oppdatere bloggen en gang i uken, så det er bare å stikke innom hvis du er intressert:)

Idag er det Fredag, DIGG!! OG hadde vi norskdag med Kjetil. siden det er fagdager, så er det masse vi får gjort. La meg understreke at det er slutten av uken og jeg må bli igjen på skolen til KL. 4 :O
Selv om det suger heftig å måtte bli gjen lenge idag, så er det ikke stort annet å gjøre enn å sitte på en plastikk stol i 3 timer til hele bakdelen blir ør, mens jeg prøver å bable spansk med Fatima.
Jaja, men en av tingene vi gjorde idag, var å gå gjennom en novelle som heter "Hårspray". Den er skrevet av Solfrid Sivertsen. Første gang jeg så tittelen trodde jeg det hadde noe med filmen "Hårspray" å gjøre, men det hadde den heldigvis ikke. Den handlet om en mann som var i en midlivskrise. Han hadde veldig blandede følelser som førte til at han tente på datterens venner. Utrolig ekkelt spør du meg, jeg vet seriøst ikke hva jeg hadde gjort hvis han mannen der hadde vært faren min akkurat..
Men selv om jeg gjerne skulle ha skrevet litt mer, så er norsktimen ferdig og jeg må gå videre til spansken, så "Hasta luego!"
Snakkes til neste uke!